OFFER: Egil André Kvelstad Myhre som døde av syntetiske cannabinoider var et offer for narkotikapolitikken, skriver Aksel Braanen Sterri. Bilde av senioringeniør Leidolv Røv i Kripos. Foto: Frank Karlsen / Dagbladet

Dødelig narkotikapolitikk

Dagens narkotikapolitikk er med på å øke bruken av livsfarlig designerdop.

En uskyldig ungdomsfest i Namsos endte tragisk. 22-årige Egil André Kvelstad Myhre tok såkalte syntetiske cannabinoider og døde av hjerteinfarkt da han kom hjem.

Dødsfallet har fått flere til å mane til kamp mot de nye rusmidlene, som ofte er laget i uregulerte laboratorier i Kina.

Actis-leder Mina Gerhardsen krever i VG en «stor mobilisering for å forhindre flere tragedier».

Det er grunn til bekymring. Men det er den rådende nulltoleransepolitikken Gerhardsen selv forfekter som må ta skylda for utbredelsen av de nye syntetiske rusmidlene, også kjent som «legal highs» og nye psykoaktive stoffer (NPS).

Kvelstad Myhre er den første som har dødd av syntetiske cannabinoider i Norge, men det er ikke første gang noen dør av syntetiske rusmidler. Ifølge Aftenposten har om lag 30 personer dødd av bruk av PMMA, et amfetaminliknende stoff som mange forveksler med MDMA, virkestoffet i Ecstasy.

Ifølge tolldirektør Bjørn Røse er «disse nye syntetiske, narkotiske stoffene den største og farligste narkotrusselen vi står overfor i Europa og Norge i dag».

I Europa har bruken økt betydelig de siste fem åra. I Norge har vi ikke gode tall på hvor mange som bruker syntetiske rusmidler, men det er grunn til å tro at det brer om seg. Tollvesenet har beslaglagt flere hundre tusen brukerdoser, en dobling sammenliknet med fjoråret. Som med alle andre rusmidler får de bare tak på en liten del av det som flyter over landegrensene.

Det farligste ved disse stoffene er at de er svært potente, at man ikke vet hva man får og at effekten kan være sterkt varierende fra bestilling til bestilling og merkevare til merkevare. Det gjør dosering vanskelig og gjør overdose mer sannsynlig.

Landets sykehus får ukentlig får inn pasienter som har tatt slike stoffer. Det er derfor lett å si seg enig med Gerhardsen i at vi må gjøre en mye bedre jobb med å informere om skadevirkningene ved disse stoffene.

Men vil det være nok?

Et søk på Google gir masser av treff som kan fortelle om skremmende historier ved bruk av disse rusmidlene. Så hvorfor øker antallet som bruker dem?

Svaret er enkelt. Folk vil bli rusa og folk vil helst ikke bli straffet for det.

De syntetiske rusmidlene er laget for å etterape virkningene ved mer etablerte rusmidler som for eksempel cannabis, ecstasy og kokain. Forbudet gjør at produsentene lager rusmidler som er ment å omgå lovene, snarere enn å gi en trygg og god rusopplevelse. Når de syntetiske variantene er lettere tilgjengelige og bærer mindre fare for straff, risikerer folk livet ved å ruse seg på dem.

De nye stoffene har skapt hodebry for myndighetene og er en trussel mot forbudslinja av flere grunner.

De er for det første vanskelig å forby. De syntetiske rusmidlene endres hele tiden. Med en liten endring i den kjemiske formelen, kan nye stoffer lages som ikke er på narkotikalisten.

For å møte utfordringen fikk vi her til lands en ny forskrift som er mer dynamisk. Likevel sliter Tollvesenet og politiet med å få has på innførselen. Siden små brukerdoser kan bestilles på nett og sendes med post, er det utenkelig at de skal kunne stoppe mer enn en brøkdel av dem i tollen.

Den største trusselen mot forbudslinja er imidlertid at den bidrar til at unge dør.

Både VG på lederplass, Actis og leger som har uttalt seg i sakens forbindelse ønsker flere informasjonskampanjer som kan opplyse folk. Det er selvfølgelig et prisverdig forslag. Men myndighetene har i dag dessverre ingen troverdighet hos ungdommen som informasjonskilde til farene ved ulike rusmidler.

Når cannabis blir portrettert som veien til heroin, og MDMA og LSD blir ansett for å være livsfarlige rusmidler som du for all del må holde deg unna, til tross for at MDMA ikke er farligere enn hesteridning og det er umulig å dø av LSD-overdose, er det liten grunn til at ungdommen skal tro på myndigheter eller avholdsorganisasjoner når de nå forteller dem at de syntetiske rusmidlene er livsfarlige.

Vi må erkjenne at folk vil ruse seg. Myndighetenes fremste oppgave må derfor være å legge til rette for et rusmiddelregime som forhindrer at folk påfører seg selv og andre skade når de bruker ulike rusmidler.

Forskjellige rusmidler kommer med ulike farer. Men det som er klart er at rusmidler produsert på ordentlig måte, distribuert i regulerte former og brukt av folk som besitter korrekt informasjon, vil være mye tryggere og mye bedre enn rusmidler produsert under uregulerte forhold, syntetiske eller ikke.

Folk dør, for eksempel, ikke av cannabis. Kvelstad Myhre er et tragisk eksempel på at det derimot er et mulig utfall ved bruk av den syntetiske varianten. Ved forsvarlig bruk dør ikke folk av ecstasy (se pdf fra Advisory Council on the Misuse of Drugs), men de 30 som har dødd av PMMA er bevis på at den forbudsskapte varianten dreper.

Den som tror at rusmidlers skadelighet er uavhengig av hvilket reguleringsregime vi har, bør sammenlikne Norge med Portugal. Portugal har siden 2001 avkriminalisert bruk av rusmidler.

I fjor hadde de ifølge European Monitoring Centre for Drugs and Drug Addictions European Drug Report 2015 21 narktotikainduserte dødsfall i aldersgruppen 15-64 år. I Norge var det samme tallet 232 dødsfall. Kontrollerer vi for befolkningsstørrelse har Norge mer enn 23 ganger så mange dødsfall som følge av det vi har valgt å klassifisere som ulovlige rusmidler.

I 2016 skal FN vurdere narkotikakonvensjonene sine. Det er mye press, spesielt fra land i Latin-Amerika, for å regulere narkotikaomsetningen som i dag ødelegger deres land med krig, mafia og svart økonomi.

I møte med designerdop som dreper vår ungdom har europeiske myndigheter enda en grunn til å støtte opp om engasjementet for å få slutt på den dødelige nulltoleransepolitikken.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook.

Dagbladets kommentatorer

Kronikk:
6000 tegn inkl. mellomrom.

Hovedinnlegg:
3000 tegn inkl. mellomrom.

Replikk:
2000 tegn inkl. mellomrom.

Kortinnlegg:
700 tegn inkl. mellomrom.

Vi vil ha din mening.

Send kronikken eller debattinnlegget ditt til debatt@dagbladet.no.

Dagbladet forbeholder seg retten til å distribuere innsendte innlegg i papiravisa og i elektroniske formater. Vår debattredaksjon leser alle innlegg, og gir tilbakemelding. Takk for at du vil bidra.

×